Biofoto Sørlandet

Kjære Biofoto medlemmer.  Dette holder Arvid H. Anthonsen på med, og har holdt på med en stund.  Holder du på med noe / har bilder du kan dele med medlemmene, for å opprettholde kontakt og litt aktivitet i disse virus tider?  Kanskje du har litt tid til overs  nå, og kan finne frem noe «snadder» til oss?  Tar DU stafettpinnen??? Ta kontakt med oss 🙂

RINGHAUKEN – fotoprosjekt av Arvid H. Anthonsen
Jeg har siden 2013 driftet en forings plass for hønsehauk og musvåk i Ytre Randesund, med vekslende hell.  Noen år fullstendig bom. I år har jeg liksom fått det til, om det er lov å si det selv.  Jeg har hatt åte på ti meter og tre meters avstand.  Tre-meteren er ny av året og ganske heftig – og utfordrende for sky rovfugl.  Hauken har ikke møtt opp punktlig, just.  Jeg har flere dager sittet i fra fem og opptil ni timer uten å få besøk av så mye som ei fjær.  Det gir rom for refleksjon !!  Andre dager har adrenalinet fått bruse.  Jeg har hatt besøk av to unge og en fullvoksen, grå hønsehauk + musvåk, men sistnevnte kun på viltkameraet i år.
Overskriften henspeiler til en episode for noen uker siden.  Unghauken satt på tre-meteren og nøt sin duefrokost i morgenlyset.  Med ett ble den urolig, kikket seg rundt, skrek og bruste med vingene.

Plutselig for hun ut til venstre og ut av synsfeltet mitt i kamuflasje hytta (kalt «Villaen»), men jeg hørte at hun braste sammen med annet fjærkre.  Like etter landet ungfuglen igjen på dua på tre-meteren, bruste med vinger og rygg fjær og skrek ut sin frustrasjon.  Det ble tøffe bilder.  Men så oppdaget jeg at det var jo ikke samme hauken som returnerte, som den som forlot dua!  Denne var jo ringmerket på begge bein, høyre bein med metallring og venstre med rød og blå plastring merket N 4.  Hadde vært moro å finne ut hvor den var merket.  Jeg hadde den på tre meters avstand og 40-150 mm objektivet var påmontert kamera, så dette burde gå. 

Jeg zoomet forsiktig inn på metallringen, klikk.  Jeg hadde sikret meg Stavanger Museum og CA 4 og et nitall, ante jeg.  CA indikerer at det er en hunn fugl, og det stemte, men jeg trengte mer enn 4 og et vagt 9 tall.  Kunne hun være så elskverdig å flytte litt på legemet, slik at jeg kunne få bilde av ringen fra en annen vinkel?  JAA, det kunne hun!!  Nå fremkom hele nummer rekka, 49770.  Altså CA 49770. 

Melding ble sendt til Stavanger museum, som etter en stund svarte.  Frøkna var ringmerket som reirunge den 24.06.2019 i Øvre Eiker, Buskerud.  Slett ikke verst.  Også hadde hun gjort sørlending av seg.  Et godt valg, snøfri vinter (nærmest) og mat på sølvfat (nærmest) hver dag.  Mange unghauker omkommer av sult første vinteren, mener å ha hørt 2/3 en gang.  Men frøkna fra Buskerud har hatt det som ei prinsesse i vinter.  Hun har fullstendig overtatt kontrollen på åte plassen.  Den andre unge har skiftet beite, den gamle inngir seg nødig i kamp.  Men får av og til ha maten for seg selv.

Så gjenstår det å se da:  Vil hun ha gode minner fra sørlandsvinteren og dukke opp igjen på tre-meteren til due frokost i morgensol neste vinter, som grå og fullvoksen dronning?

Til slutt vil vi minne om de etiske retningslinjene til Biofoto. De kan du lese mer om her: https://biofoto.no/om-oss/etiske-retningslinjer/

Arvid informerer om at han har kontakt med viltnemd og får beskjed ved påkjørsler av grevling og rådyr + rester fra Natur museet og Natur expo samt jegere.  Ikke slakteavfall. Nevnte duer er bildrept i byen, egenhendig plukket opp i Kirkegaten + en hauke drept og etterlatt på Lund.