Oppmøte ved Sjøaspirantskolen, Kystveien i Ytre Randesund kl. 17.00. De som møtte opp: Hilde Skiffard, Arild Rekve, Ulf R. Nilsen og Arvid H Anthonsen. Kai Lindal møtte oss på kaia med båten » Panama «. Vi ventet til kl. 17.10 før vi kastet loss og stevnet…
Vinneren av månedens foto for september 2020 med tema «speiling» er Tone Heggelund. Gratulerer så mye med seieren.
14.juni var Sissel Kristoffersen turleder for Biofoto sin tur til Nasbøvarden i Vennesla, og med på turen var Tore, Carl Erik og Jens.
Den 13.juni var Torstein Wremer turansvarlig for fototur med Biofoto Sørlandet til vakre Skjernøy i Mandal. Dette er et idyllisk område og en sørlandsperle som er verdt å ta turen til.
13. juni var Terje Alveberg turleder for tur til Kalvehageneset i Homborsund og det fortelles at de hadde en flott tur rundt Kalvehageneset i går, masse vind, fin sjø og masser av ville orkideer og andre villblomster å ta bilder av. Terje forteller at det…
Deltagere: Laila, Elisabeth, Ulf, Camilla og Lita (m/ bikkja)
Lita forteller at i et (nesten for…) strålende sommervær møttes gamle og nye biofotinger på Flekkerøya klar for tur, foto og samvær i kveldinga søndag 14.juni
Turen gikk innover mot Murane, omtrent midt på øya, med retning havet og horisonten. Vi gikk som vanlig i fototempo, det vil si temmelig sakte med utallige stopp for å beundre en blomst, se på ei maur eller lyset som lekte med bladverket til ei eik. Ved et lykkelig slumpetreff fant vi fram til daumannsholmen (sånn er det å sette en turlos med stedsans som en gullfisk…). Og som alle naturfotografer, kan vi holde på i timesvis på få kavderatmeter så lenge det finns terner, myrull, hav og ikke minst mat og drikke i sekken. Vi avslutta turen da det «myke lyset» var på vei og dro helt ut til yttersida der man har god utsikt over fyret mot øst, vestergabet og søgneskjærgården mot vest, og rett fram ligger horisonten mot Skagerrak åpen og vakker.
Ulf forteller at vi parkerte ved Flekkerøy kirke da Mæbøveien var stengt pga gravearbeid. Vi spaserte sammen med vår guide Lita gjennom et boligområde til vi kom til bommen og grusveien med skilt til Daumannsholmen.
Vi passerte også et skilt som markerte grensa til «Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde», som vi nå befant oss i.
Her var tett skog, mange rasteplasser, bl.a. ved et lite tjern med stokkender og måker, som måtte fotograferes. Andungene som vi håpet på, fikk vi dessverre ikke øye på. Hadde måkene tatt dem?
Etter flere fotostopp spaserte vi videre forbi ei stor slette med restene etter tyskernes lasarett og bunkerser, før vi kom til idylliske Okslehavn. Nå åpnet landskapet seg opp med svaberg, noen pytter med myrull, og røsslyng som måtte fotograferes. Songvår fyr skimtes i vest og Oksø fyr i øst. Borte ved Arnsteins fyr kunne det skimtes noen syklister på svabergene, et artig motiv!
Noen padlere og småbåter passerte også utenfor holmene. Vannscooteren som freste innimellom holmene, passet muligens ikke like godt inn i Skjørgårdsparken og landskapsvernområdet? Vi tok en lang rast og fotostopp ved Daumannsholmen. Her er det nylig er opparbeidet en ny gangbro over til restene av et kystfort fra 2. verdenskrig. Her var mange slags motiver å prøve seg på, bla prøvde noen seg på terner som stupte ned for å dykke etter fisk. Jeg lurer på åssen det gikk? På returen tok Lita oss med på en liten avstikker til Bestemorsmedet, et flott landskap med fri utsikt til havet og Oksø fyr. Ytterst her var noen fine kulper å bade i, kunne Lita fortelle. Klokka var nå passert ni på søndagskvelden, og det fine, myke og fotovennlige kveldslyset begynte å komme.
Men andre avtaler ventet for noen, og puljevis returnerte vi med koronaavstand til parkeringsplassen. Det ble en trivelig fototur, i veldig fint vær, og med hyggelige biofotinger som følge, fristet dette til gjentakelse en gang.
Vi gratulerer Carl Erik Kilander med seieren i månedens foto for mai 2020 med tema «Fritt motiv».
Kjære BioFoto-venner!Med bakgrunn i korona-situasjon blir medlemsmøtet i mai også avlyst. Vi setter stor pris på om du kan hjelpe til med å informere andre som du vet er medlem, for å sikre informasjonsflyten. Tusen takk! Månedens Foto skal gjennomføres med stemmegivning lik konkurransen ble…
Kjære Biofoto medlemmer. Dette holder Arvid H. Anthonsen på med, og har holdt på med en stund. Holder du på med noe / har bilder du kan dele med medlemmene, for å opprettholde kontakt og litt aktivitet i disse virus tider? Kanskje du har litt tid til overs nå, og kan finne frem noe «snadder» til oss? Tar DU stafettpinnen??? Ta kontakt med oss 🙂
RINGHAUKEN – fotoprosjekt av Arvid H. Anthonsen
Jeg har siden 2013 driftet en forings plass for hønsehauk og musvåk i Ytre Randesund, med vekslende hell. Noen år fullstendig bom. I år har jeg liksom fått det til, om det er lov å si det selv. Jeg har hatt åte på ti meter og tre meters avstand. Tre-meteren er ny av året og ganske heftig – og utfordrende for sky rovfugl. Hauken har ikke møtt opp punktlig, just. Jeg har flere dager sittet i fra fem og opptil ni timer uten å få besøk av så mye som ei fjær. Det gir rom for refleksjon !! Andre dager har adrenalinet fått bruse. Jeg har hatt besøk av to unge og en fullvoksen, grå hønsehauk + musvåk, men sistnevnte kun på viltkameraet i år.
Overskriften henspeiler til en episode for noen uker siden. Unghauken satt på tre-meteren og nøt sin duefrokost i morgenlyset. Med ett ble den urolig, kikket seg rundt, skrek og bruste med vingene.
Plutselig for hun ut til venstre og ut av synsfeltet mitt i kamuflasje hytta (kalt «Villaen»), men jeg hørte at hun braste sammen med annet fjærkre. Like etter landet ungfuglen igjen på dua på tre-meteren, bruste med vinger og rygg fjær og skrek ut sin frustrasjon. Det ble tøffe bilder. Men så oppdaget jeg at det var jo ikke samme hauken som returnerte, som den som forlot dua! Denne var jo ringmerket på begge bein, høyre bein med metallring og venstre med rød og blå plastring merket N 4. Hadde vært moro å finne ut hvor den var merket. Jeg hadde den på tre meters avstand og 40-150 mm objektivet var påmontert kamera, så dette burde gå.
Jeg zoomet forsiktig inn på metallringen, klikk. Jeg hadde sikret meg Stavanger Museum og CA 4 og et nitall, ante jeg. CA indikerer at det er en hunn fugl, og det stemte, men jeg trengte mer enn 4 og et vagt 9 tall. Kunne hun være så elskverdig å flytte litt på legemet, slik at jeg kunne få bilde av ringen fra en annen vinkel? JAA, det kunne hun!! Nå fremkom hele nummer rekka, 49770. Altså CA 49770.
Melding ble sendt til Stavanger museum, som etter en stund svarte. Frøkna var ringmerket som reirunge den 24.06.2019 i Øvre Eiker, Buskerud. Slett ikke verst. Også hadde hun gjort sørlending av seg. Et godt valg, snøfri vinter (nærmest) og mat på sølvfat (nærmest) hver dag. Mange unghauker omkommer av sult første vinteren, mener å ha hørt 2/3 en gang. Men frøkna fra Buskerud har hatt det som ei prinsesse i vinter. Hun har fullstendig overtatt kontrollen på åte plassen. Den andre unge har skiftet beite, den gamle inngir seg nødig i kamp. Men får av og til ha maten for seg selv.
Så gjenstår det å se da: Vil hun ha gode minner fra sørlandsvinteren og dukke opp igjen på tre-meteren til due frokost i morgensol neste vinter, som grå og fullvoksen dronning?
Til slutt vil vi minne om de etiske retningslinjene til Biofoto. De kan du lese mer om her: https://biofoto.no/om-oss/etiske-retningslinjer/
Arvid informerer om at han har kontakt med viltnemd og får beskjed ved påkjørsler av grevling og rådyr + rester fra Natur museet og Natur expo samt jegere. Ikke slakteavfall. Nevnte duer er bildrept i byen, egenhendig plukket opp i Kirkegaten + en hauke drept og etterlatt på Lund.
Vinneren av månedens foto for april 2020 med tema «Begynner på D» er Tone Heggelund. Vi gratulerer så mye!
